Stortinget har vedtatt å elektrifisere sokkelen for å nå våre klimamål. Det gjør at det blir mindre strøm å bruke for å redusere fossile utslipp på land og til ny industrireising og til omstilling. Regjeringens grønne industriløft kan bli uthult allerede i startgropa.

Framtidssamfunnet trenger mye mer strøm. Vi som innbyggere merker det mest med at bilene ikke lengre skal drives av diesel og bensin, men av strøm.

Det foregår en enorm omstilling i industrien. Nye bransjer kommer til. Vi skal ta mere vare på de ressurser vi bruker, enten ved å bruke dem på nytt, eller at de inngår i nye miljøvennlige prosesser. Til det trengs også fornybar energi, og da spesielt strøm. For at industrien skal ta disse investeringene krever de forutsigbarhet på strømpris, men også at det finnes strøm tilgjengelig. Det må ikke være slik at investeringer i nye arbeidsplasser blir utsatt fordi det ikke er energi tilgjengelig før om ti år. I så fall taper regionen vår, arbeidsplasser, og landet når ikke målene i tidenes største kamp. Kampen mot klimaendringene.

Trøndelag tok tak etter energikrisa rundt 2010 og fikk til en kjempesatsing på vindkraft på land. I utgangspunktet var vindkraft ulønnsomt. Men sammen med svenskene bestemte Norge at vi skulle reise 28,4 TWh ny vindkraft innen 2022. Det klarte man ved hjelp av langsiktige forutsigbare støtteordninger som gjorde at bransjen tok investeringene. Lignende ordninger må på plass skal vi klare nye investeringer i vannkraft, biogass eller annet.

I Norge er energiproduksjonen dominert av vannkraft som vi kan regulere. I Midt-Norge er halvparten av produksjonskapasiteten vindkraft. For at den skal levere, må vi ha vind. Ulike tiltak må derfor på plass: Vi må bruke energien mer effektivt, da all energiproduksjon belaster miljøet. Bygninger må isoleres bedre for å få ned energiforbruket. Overføringskapasiteten må opp. Eksisterende kraftverk må oppgraderes der det er mulig. Men vi trenger også ny stabil energiproduksjon. Derfor er det viktig at man ser på om det er mulig med skånsom utbygging av vassdrag som i dag er vernet. Solkraft har ennå liten virkning når vi trenger strømmen mest, på vinteren. På lengre sikt må vi se på om atomkraft er en del av løsningen. Det ligger langt framme i tid, men derfor er det viktig at NTE skaffer seg kunnskap om denne energiformen slik at man er med når eller hvis atomtoget går.

Dette er også viktig for oss som bor på Innherred. Den varslede energikrisa består av ekstremt mange faktorer. Det er mange verdier som skal vurderes opp mot hverandre på vidt forskjellige skalaer. Dette er komplisert. Vi kan ikke si nei til all utbygging for å spare natur. Vi kan heller ikke si at strømtilgang til alt er så viktig at det går foran alle naturverdier. Vi må prioritere energi til det som gir mest verdiskaping. Gjennom regionrådet, kommunene og eierskapet i NTE søker vi nå kunnskap om hvordan vi skal forvalte denne knapphetsressursen best mulig for å skape et bærekraftig samfunn i framtida. Det skal vi blant annet diskutere i regionrådet 19. februar.

Innherred regionråd, ved arbeidsutvalget

Arnt Einar Bardal, ordfører Snåsa, Gunnar Thorsen, ordfører Steinkjer, Unn-Elisabeth T. Kristiansen, ordfører Inderøy, Knut Snorre Sandnes, ordfører Verdal, Anita Ravlo Sand, ordfører Levanger