- Kommisjonen gir en god oversikt over utfordringsbildet, som også er gjeldende for Innherredsregionen. Knapphet på tilstrekkelig og riktig kompetanse vil kreve betydelige prioriteringer og omstillinger i helse- og omsorgstjenestene. Innherred interkommunale politiske råd er enig i at andelen sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene ikke må øke like mye som den har gjort til nå, og at det ikke er mulig kun å rekruttere seg ut av utfordringene. Dette er ikke minst viktig ut fra at det også er andre sektorer og næringer som vil trenge arbeidskraft for fortsatt vekst og utvikling. Vi erkjenner at vi må gjøre ting framover på andre måter enn i dag. Prioriteringskriteriene «nytte», «ressurs» og «alvorlighet» bør være gjennomgående i hele helse- og omsorgstjenesten.
- Tjenester må ytes på laveste effektive omsorgsnivå. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten (både personellmessig og kompetansemessig) på utredning og behandling i primærhelsetjenesten, for å bremse og eventuelt reversere den sterke veksten i årsverk som har vært i spesialisthelsetjenesten. Kommunene har behov for en høyere andel av de totale helsepersonellressursene enn i dag.
- Innherred regionråd støtter fremstillingen om at det kreves betydelig omstilling og ny politikk. Det forutsetter vilje og evne fra både politikere, ledere, ansatte, pasienter, pårørende og andre for at vi fortsatt skal ha bærekraftige helse- og omsorgstjenester i hele Norge.
- For å redusere presset på helsetjenestene må innsatsen i det forebyggende helsearbeidet styrkes og folkehelsearbeidet i kommunene må styrkes. Program for folkehelsearbeid og ABC for god psykisk helse og nasjonale satsinger som skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid jr. Folkehelseloven. Disse satsingene bør videreutvikles. God utdanning og høy deltakelse i arbeidslivet er viktig for folkehelsen, og må prioriteres.
- Anbefalingen om å satse mer på utdanning av fagarbeidere som er relevante for helse- og omsorgstjenestene er viktig og støttes. Dette betinger at både kommuner og helseforetak må forplikte seg til å ta sin del av ansvaret for utdanning av faggruppene og tilby flere læreplasser.
- Fortsatt utvikling av utdanningstilbud i fagskolene, studiesentrene og Universitet og høgskoler, med desentraliserte tilbud der dette er formålstjenlig, er viktig. Dette kan bidra til å bedre rekrutteringen til helsetjenestene i distriktene. Det må ligge til grunn en finansiering som sikrer kvaliteten på disse utdanningstilbudene.
- Innherred interkommunale politiske råd støtter tiltaket om en mer systematisk tilnærming til livslang læring og kompetanseutvikling av allerede ansatt personell. Å beholde personell er like viktig som å rekruttere personell. Dette er i samsvar med det bl.a. kommunene i Trøndelag har gitt innspill på, til kompetansestrategien for Trøndelag, som er under revidering. Helse- og omsorgssektoren må være attraktive arbeidsplasser, der ansatte har mulighet til å utvikle seg og kan være med å utvikle tjenestene. Faglig utvikling, medbestemmelse, psykologisk trygghet, autonomi, riktig arbeidsdeling og gode rammebetingelser som arbeidstidsbestemmelser, arealer og brukervennlige IKT-løsninger, som understøtter et felles mål om gode og effektive tjenester, er suksessfaktorer.
- Regionrådet støtter Helsepersonellkommisjonens påstand om at praksisnær klinisk forskning er sentralt for å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene. En større andel av forskningsmidlene må prioriteres til prosjekter som omhandler tjenestetilbud og fagutvikling i primærhelsetjenesten.
- Innherred regionråd savner et tydeligere fokus på å mobilisere personer utenfor arbeid og utdanning inn til helse- og omsorgssektoren. Vi støtter Trøndelag fylkeskommunes innspill på at det er vanskelig å se at dette er tydeliggjort i utredningen og at erfaringer fra Trøndelagsmodellen og Menn i helse bør løftes fram og videreføres.
- Innherred interkommunale politiske råd støtter en videre satsing på bruk av tilgjengelig og fremtidig teknologi. Det som kan automatiseres, må automatiseres. Teknologi må spare helsepersonell for tid, slik at pasient-/brukerkontakt kan prioriteres.
- Innherred regionråd mener at kommunikasjon er sentralt. En må kommunisere ut at dagens nivå av tjenester, ikke er bærekraftig. For brukere av helsetjenester, folk flest, ansatte, politikere og andre beslutningstakere.
- Innherred regionråd støtter forslaget fra kommisjonen om å gi likt «sørge for ansvar» til kommunene som helseforetakene, når det gjelder utdanningsansvar for studenter. Det må da følge med styrkingsmidler og lønnsmidler til undervisere til kommunene, på lik linje med helseforetakene. Vi støtter også forslaget om en omlegging i undervisningen ved sykepleierutdanningene til mindre fokus på helseforetak og mer fokus på kommuner. Medisinstudiet kan også få økt tid prioritert til allmennmedisin, både i teori og praksis. Det fordrer endringer studienes RETHOS-retningslinjer og lønnsmidler til veiledning og undervisning i kommunene. Regionrådet støtter tanken om å fordele oppgavene slik at sykepleiere kun gjør sykepleieroppgaver.
- Hus- og hyttestillinger er en veldig god tanke. Det kan være utfordrende for endel ansatte å jobbe flere steder eks. hovedstilling i kommune, bistilling ved Nord Universitet eller Helse Nord-Trøndelag. For å lykkes med hus- og hyttestillinger er det viktig at arbeidsgivere gir ansatte permisjon for å ha deltidsstilling et annet sted. Dette bør prøves ut.
- Innherred interkommunale politiske råd ønsker ikke utprøving av ett felles organisatorisk nivå for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er flere årsaker til dette. For det første vil ett nivå redusere det lokale selvstyret og muligheten for tilpasninger av tjenestetilbudet basert på lokale forhold. Det er stor forskjell på kommunenes utfordringer og muligheter. En felles løsning vil ikke passe for alle. Det er fare for økt avstand mellom tjenesten og beslutningstakere/styrere. Rådet mener det er viktig at innbyggerne i kommunene får påvirke helsetilbudet i kommunene gjennom kommunevalgene.
Rådet er også bekymret for at tjenester i primærhelsetjenesten vil bli prioritert lavere enn tjenester i spesialisthelsetjenesten ved en felles organisering. Historisk har det vært en mye større vekst av personell i spesialisthelsetjenesten enn i primærhelsetjenesten, selv om primærhelsetjenesten har måttet overta mange store nye oppgaver. Det er grunn til å frykte at spesialisthelsetjenesten vil ha stor påvirkningskraft på de økonomiske prioriteringene, og at primærhelsetjeneste og omsorgstjeneste ikke vil nå opp i kampen om økonomisk prioritering.
Ett nivå i helsetjenesten vil øke faren for sentralisering av tjenester. - En avgjørende faktor for å bedre samhandlingen mellom nivåene er avklaring om økonomisk kompensasjon for oppgaver. Det må på politisk nivå besluttes hvordan økonomiske midler skal følge oppgaver som flyttes mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dersom oppgaver skal flyttes fra sykehus til primærhelsetjenesten må både kompetanse, kapasitet og økonomi sikres. Det er mulig å bedre samhandlingen mellom nivåene gjennom videre arbeid i Helsefellesskapene.
vårblomst